Start en samtale
Lukk
Les Misérables
2026
Les Misérables har blitt sett av over 150 millioner mennesker i 57 land siden 1980 – en produksjon uten sidestykke i teaterhistorien. Da Scenekvelder satte den opp på nytt i Norge i 2026, var spørsmålet aldri om programmet skulle holde mål. Det gjorde det alltid. Spørsmålet var om det denne gangen kunne bli noe mer.
De fleste teaterprogrammer er nettopp det: programmer. En rolleliste, et par bilder, kontaktinfo til sponsorene. De få som velger å ta med programmet hjem er ofte venner og familie av noen involverte – som en liten souvenir og minne. For en produksjon bygget med samme presisjon som en West End-oppsetning, der scenografi, kostymer og lyd er gjennomarbeidet ned til minste detalj, ville et vanlig program vært et brudd med alt annet publikum opplevde den kvelden.
Det som virkelig skiller magasinet fra et vanlig program, ligger likevel bakenfor scenen. En egen seksjon – «De usynlige i kulissene» – er viet menneskene publikum aldri ser: kapellmesteren som dirigerer fjorten musikere fra midten av orkestergraven, maskøren som må bytte parykk på Fantine på under fjorten sekunder, scenemesteren med ansvar for alt fra pyroteknikk til en heis som kommer opp av gulvet midt i forestillingen. De får samme behandling som stjernene foran i magasinet – egne portretter, egne intervjuer, samme plass på siden. Showet går sømløst hver eneste kveld på grunn av dem, og nå får de endelig fortelle hvorfor.
Identiteten fulgte forestillingen ut av salen også: trikker, digitale reklametavler og pressevegger i Oslo bar samme visuelle språk som magasinet, slik at Les Misérables møtte publikum lenge før lyset gikk ned.
64 sider, trykket i et opplag på 9000, klart til premiere. Suksessen måles ikke i hvor mange som leste det – men i hvor mange som tok det med seg hjem i stedet for å legge det igjen på stolen.
